KAJAS Kamp - et kappløp med tiden. Fri frakt

NOK 298.00

(Nederst på siden en smakebit fra boken)

Forhåndssalg - bestill boken nå og motta den fritt tilsendt

"Kajas kamp - et kappløp med tiden", er en medrivende og sterk roman om livets brå omveltninger, og er delvis basert på en sann historie.

Eva Kristine Henriksen har dykket ned i livets dypeste alvor og skapt en fengslende og sterk historie. Hun anskueliggjør Kajas sjelelige kvaler med stor innsikt, og hun spiller på hele følelsesregisteret.

Når krisene kommer på løpende bånd bryter Kaja sammen og blir innlagt på Bergli - et psykiatrisk sykehus. Den dramatiske skjebnen til hennes nyfødte barnebarn, som i ukevis svever mellom liv og død på Rikshospitalet, står sentralt i handlingen. Uvissheten tærer på Kajas allerede nedbrutte psyke.

Samtidig som hun engster seg for sitt barnebarn, prøver hun etter beste evne å samhandle med sine medpasienter. De vekker ymse følelser; medynk, avsky og forferdelse. Langsomt tilpasser de seg hverandre og de blir en "allsidig" gjeng som står sammen i sorg når en ung kvinnelig pasient tar sitt liv.

Men romantikken blomstrer tross alt. Kaja forelsker seg i Emil og får sterke følelser for en "uteligger" hun tilfeldigvis møter i et nedlagt hus. Så en dag står eksmannen i døren og vil han henne tilbake. Kaja blir stilt overfor flere valg.

Eva Kristine Henriksen skildrer og tydeliggjør, med humor og alvor, et tabubelagt tema, det å være pasient på en anstalt for psykisk syke.

(Nederst på siden en smakebit fra boken)

Forhåndssalg - bestill boken nå og motta den fritt tilsendt

"Kajas kamp - et kappløp med tiden", er en medrivende og sterk roman om livets brå omveltninger, og er delvis basert på en sann historie.

Eva Kristine Henriksen har dykket ned i livets dypeste alvor og skapt en fengslende og sterk historie. Hun anskueliggjør Kajas sjelelige kvaler med stor innsikt, og hun spiller på hele følelsesregisteret.

Når krisene kommer på løpende bånd bryter Kaja sammen og blir innlagt på Bergli - et psykiatrisk sykehus. Den dramatiske skjebnen til hennes nyfødte barnebarn, som i ukevis svever mellom liv og død på Rikshospitalet, står sentralt i handlingen. Uvissheten tærer på Kajas allerede nedbrutte psyke.

Samtidig som hun engster seg for sitt barnebarn, prøver hun etter beste evne å samhandle med sine medpasienter. De vekker ymse følelser; medynk, avsky og forferdelse. Langsomt tilpasser de seg hverandre og de blir en "allsidig" gjeng som står sammen i sorg når en ung kvinnelig pasient tar sitt liv.

Men romantikken blomstrer tross alt. Kaja forelsker seg i Emil og får sterke følelser for en "uteligger" hun tilfeldigvis møter i et nedlagt hus. Så en dag står eksmannen i døren og vil han henne tilbake. Kaja blir stilt overfor flere valg.

Eva Kristine Henriksen skildrer og tydeliggjør, med humor og alvor, et tabubelagt tema, det å være pasient på en anstalt for psykisk syke.

Smakebit fra KAJAS kamp – et kappløp med tiden

Eirik ler. Hun ser på ham. Han har brune vintersko på i ekte skinn, kostbare sko. Den rutete flanellsskjorta henger løst over dongeribuksa. Den marineblå boblejakka er åpen. Rundt halsen har han knytt et grått ullskjerf. Håret er litt rufsete. Han er ubarbert. Hun liker ham best slik, ikke oppstaset i finpussen. Hun liker det litt råbarkete utseende, kanskje en urdrift i sving. Hun kjenner attråen i kroppen. Hvor lenge er det siden hun sist kjente på slikt?

"Vi får kjøre hjem, mange oppgaver venter ... blir visst aldri ferdig," sier hun og ødelegger øyeblikket. Røsten hennes er tung av følelser. De forspilte ekteskapet og valgte nye retninger i livet. Eller rettere sagt. Hun vraket Eirik. Forkastet ekteskapet. Og nå er de begge ledige på torget. Men å gå i samme fella to ganger er utenkelig.

Når alt er kastet, løfter Eirik henne ned. Hun tar plass i bilen.

Eirik setter seg bak rattet, starter bilen, kjører langsomt. Hun stirrer rett frem, på veien, på de høye brøytekantene og de nakne trærne som står til knes i snø. De kjører over broen. Forbi gårder og hytter. Så flytter hun blikket, ser på hendene hans på rattet. Disse gode hendene som kunne gjøre underverker, som hadde fått henne til å skjelve bare han rørte borti henne.

Men disse svikefulle hendene hadde strøket mange kvinnekropper. Hun minnes at han hadde hatt for vane å stryke en finger over leppene hennes, vart og ømt, fikk dem til å svulme i begjær. Hadde han berørt andre lepper på samme måte? Eller hadde det vært et kjærtegn forbeholdt henne?

Med ett føler hun seg uvel.